Har du opplevd en liten eller stor krise i livet, eller trenger du bare noen å sortere tanker med? Føler du at du har stagnert og sliter med å gjøre gode valg i livet? Ønsker du å utvikle ressursene dine? Da kan gestaltterapi være noe for deg.

Blogg

En indre dialog om forskjellen mellom å tro og å vite

29. desember 2011

Neste år tror jeg at jeg vil begynne å trene mer. Det er et nyttårsløfte jeg vil gi meg selv.

Når du snakker bruker du begrepene å tro og å vite om hverandre, som om de betyr det samme.

Gjør jeg det? Jeg snakket ikke om hva jeg vet, jeg sa bare jeg tror jeg vil begynne å trene mer.

Du sier: du tror du vil begynne å trene mer. Men egentlig vet du med deg selv om du vil trene mer eller ikke. Det handler ikke om noe du tror, men om noe du vet.

Jeg tror jeg vil begynne å trene mer, men jeg vet ikke om jeg klarer å følge det opp. Derfor sier jeg at jeg tror.

Det du gjør er å bygge inn en ansvarsfraskrivelse i språket ditt. Den usikkerheten som det å tro har i seg, gjør at du kan leve videre uten nederlagsfølelse selv om du ikke kommer til å trene mer.

Du bruker språket ditt på samme måte som mennesker som ønsker å røyke mindre, drikke mindre, slanke seg, studere mer, spise sunnere, osv. Mennesker har en lei tendens til å lure seg selv med ordene de bruker. Vi sier at: vi tror vi skal begynne med ditt og datt. På den ene siden er tanken på det vi skal begynne med forlokkende. Det vi glemmer er at det er noe som holder oss igjen, ellers hadde vi allerede gjort det.

Prøver du å si at jeg lurer meg selv med måten jeg tenker på.

Ja, du tok poenget. Test ut følgende setninger ved å si dem høyt. Kjenn etter i kroppen om det er noen forskjell.

  1. Jeg tror jeg vil begynne å trene mer.
  2. Jeg skal begynne å trene mer.
  3. Jeg vil trene mer neste år.

Når jeg sa den første setningen høyt, høres det sant ut. Dette tror jeg på.
Når jeg sa andre setningen kjente jeg på motstand. Jeg liker ikke de ting jeg skal gjøre fordi da mister jeg min frihet til å velge.
Når jeg sa tredje setningen ble det mer alvorlig. Den forpliktet mer. Og jeg må kjenne godt etter om dette er noe jeg vil eller ikke.

Du har nå nettopp vist at du vet forskjellen på å tro og å vite. Gratulerer. Du har vist at du kjenner forskjellen kroppslig mellom det du tror og det du vet.

Når du sier du VIL trene mer sier du til deg selv at du har tatt et valg. Dette valget samsvarer med dine behov, ellers hadde du ikke tatt valget.

Det stemmer. Jeg vil trene mer fordi jeg vet at når jeg er bedre trent har jeg bedre humør, mer pågangsmot og er mindre sliten.

Det du vet er det som er sant for deg. Denne sannheten bygger på din erfaring. Din erfaring er kroppslig. Her er dine tanker, følelser og kroppsfornemmelser smeltet sammen til en helhet. Dette gir deg en indre visshet, du VET. Når det du sier er sant for deg klarer du å gjennomføre endringen uten problemer.

Når det du sier ikke er helt sant for deg, er det vanskelig å gjennomføre endringer. Dette kan være situasjoner hvor vi har motstridende behov. Vi vil endre noe i livet vårt samtidig som vi ikke vil dette. Ofte er det uklart hva som hindrer oss i å få til en varig endring. I slike situasjoner kan det være nyttig å ha noen å diskutere sine tanker og følelser med.

Mener du at en bør oppsøke en gestaltterapeut da?

Det er ofte nyttig å ha noen å tenke høyt sammen med. Noen har gode venner som er ryddige i hodet og klarer å skille mellom ulike nyanser. De kan du bruke. Men dersom du ikke har slike venner eller står i en situasjon som en ikke ønsker å dele med venner, kan du få hjelp fra en profesjonell gestaltterapeut, veileder, etc.

Jeg trodde at en måtte ha store problemer for å søke profesjonell hjelp, større enn de jeg har.

Det er ofte nyttig å sortere tankene både i forhold til små og store problemer. En grei huskeregel kan være at dersom du har strevd med noe i flere måneder uten at du finner ut av det, kan det være smart å søke hjelp. Mange mennesker søker ikke hjelp fordi de TROR at

  • ingen kan hjelpe dem
  • deres problemer er ikke alvorlige nok til å søke hjelp
  • de vet ikke hvor de skal søke hjelp
  • det som er vanskelig går nok over, bare en tar tiden til hjelp
  • osv.

Prøver du her å si at dette er en ny variant av forskjellen mellom å vite å tro?

Ja. Hverdagen er full av slike eksempler. Det er nyttig å stoppe opp å sortere tankene mellom hva du VET og hva du TROR.

Takk for at du filosoferte litt sammen med meg…… Ønsker deg alt godt for 2012.

Vedavågen 11. november 2011. Hildur.

Å være hel(het)

11. november 2011

Som sykepleierstudent var jeg fascinert når jeg lærte å tenke helhetlig. Dette innebar å ”dele” en pasient i fire ”kakestykker”: en fysisk del, en psykisk del, en sosial del og en åndelig del. Den gang forstod jeg ikke at jeg som person ikke var en del av denne helheten. Det var en usynlig glassvegg mellom meg og pasienten.

Når jeg innenfor forskning tenkte helhetlig innebar dette:

  1. metodetriangulering, bruk av både kvalitativ og kvantitativ metode
  2. å bruke begge kjønn som informanter

Selv om jeg hadde et bredt datagrunnlag ble prosjektet aldri helt helhetlig, fordi kun deler av en helhet lar seg beskrive med ord. Innenfor forskning så søker en svar på en bit av helheten. Problemstillingen skal være spiss og presis, og dermed er det mye som utelukkes.

Jeg har erfart at å forske på mennesker er spennende. Ofte bygger slik forskning på menneskets tanker. En samler da inn opplysninger gjennom et spørreskjema eller et intervju. Men som mennesker er vi mer enn tankene våre. Vi er også en fysisk kropp og en energikropp.

Psychic Energy System

Kroppstegneren Alex Grey1 har i bildet Psychic Energy System, 1980 tegnet kroppen fysiologisk og kroppens energifelter. Bildet er et tegnet ”røntgenfotografi” over kroppen som inkluderer den fysiske kroppen og energikroppen.

På bildet kan vi se

  • skjelettet
  • blodårer
  • nervesystemet
  • chakra
  • meridinaer
  • auraen

Som hele mennesker er vi mer enn summen av: tanker, følelser, fysisk kropp og energikropp. Vi kan ikke deles opp i ”kakestykker” fordi vi fungerer som en helhet. Kroppen vår fungerer som en symfoni – deler vi den opp, mister vi helheten.

En sykdomsperiode gav meg nyttige erfaringer, den hjalp meg å forstå helhet bedre:

Jeg var syk og selv om jeg gjorde ”de rette tingene” ble jeg ikke frisk. Løsningen kom når jeg endret tankemønstre som var til liten hjelp. To slike tankemønstre var:

  1. jeg prøver bare tiltak som forskning viser hjelper
  2. yoga passer ikke for meg

Disse tankemønstrene hindret meg i å prøve ut nye erfaringer. Jeg oppdaget at jeg hadde lagt andre sine erfaringer (forskning) til grunn for mine valg istedenfor mine egne erfaringer. Dette var en nyttig oppdagelse som gav meg mot til å prøve ut nye ting. Jeg startet med yoga. Jeg kunne ikke vite om yoga passet for meg før jeg hadde prøvd. Min erfaring var at yoga gav meg kraft og styrke.

Siden det er mange forhold som virker inn på helsen, er det også mange måter vi kan styrke helsen på. Det spiller mindre rolle om vi starter med kost, trening, endring av uheldige mønstre, grensesetting eller på annen måte, dette vil uansett virke positivt på hele oss – vi er helhet.

Som psykoterapeut er jeg opptatt av hvordan vi påvirkes av relasjoner mellom mennesker og hvordan våre tanker påvirker våre fysiologiske reaksjoner. Det er ikke lenger mulig å ikke tro på tankekraft etter å ha lest Louis Cozolinos bok om The neuroscience of psychotherapy2. Louis Cozolino forklarer og dokumenterer med forskning hvordan vi påvirkes til å bli den vi er. Vi er den vi er basert på våre erfaringer gjennom livet.

Som gestaltterapeut forstår jeg helhet i samsvar med Kurt Lewins felt-teori3. Denne kan kort beskrives som at alt i en situasjon påvirker alt. Det vi gjør skjer på bakgrunn av vår forståelse av oss selv og av omgivelsene. Begge deler er like viktig. Som individ er jeg alltid i en sammenheng, alltid i forhold til noe eller noen. Dette innebærer at vi alltid kan påvirke den situasjon og la oss påvirke av den situasjon vi er i.

Dersom vi legger til grunn at alt i en situasjon påvirker alt – gjelder dette da også stjerner og solsystemer? Kan astrologi ha betydning for mine valg i hverdagen? Jeg har bedt astrolog Bjørg Samsonsen forklare sammenhengen mellom helhet og valg i hverdagen.

Bjørg:

Astrologi betyr: læren om stjernene. Fra gammelt av var denne lære sidestilt med både matematikk og medisinstudier. Men gjennom tidene har først Kristendommen og senere den moderne vitenskap underkjent dens betydning. Den har allikevel overlevd, og får stadig sterkere feste og anerkjennelse.

Et personlig horoskop er det man kaller et fødselskart. Ordet horoskop betyr: bilde av timen, og gir et kart av hvordan planetene I vårt solsystem står I forhold til hverandre nøyaktig på det tidspunkt og sted man blir født. Dette kartet gir et utgangspunkt for hvordan ens liv er ment å være, basert på planetenes plassering I forhold til stjernebildeti zodiaken (stjernebelte). I dette kartet ligger vårt potensiale og våre utfordringer, men planetene I solsystemet fortsetter sin vandring I det uendelige, og vil påvirke våre liv med sine energier etter som de følger sine sykluser.

Jeg har ofte stilt spørsmål omkring livet og meningen med det. Hvorfor er vi her, hvorfor er jeg sånn, min søster slik, mens venner og slektninger er annerledes.

Vi er alle en del av en større helhet.
Vårt personlige kart er individuelt. Det vil ta mer enn 24000 år før noen andre blir født med helt likt fødselskart.
Vi er med andre ord unike i en mye større helhet.

Hildur:

Jeg har erfart at en vanskelig situasjon kan gi vekst og utvikling. Men dette skjer ikke av seg selv. Ønsker du forandring må du gjøre en forandring. Ser du ikke hva du kan gjøre – søk hjelp. Både gestaltterapi og astrologi kan gi deg innsikt i den situasjon du står i, og derved hjelpe deg til å finne frem til nye muligheter.

LYKKE TIL ...

Kilder:

  1. Alex Grey 2011 wall calendar. Les mer om Alex Grey: www.alexgrey.com
  2. Luois Cozolino. 2010. The neuroscience of psychotherapy. London. W W Northon company.
  3. Felt teori: http://wilderdom.com/theory/FieldTheory.html

Vedavågen 11. november 2011. Hildur.

Ønsker du horoskop, kontakt Bjørg Samsonsen: bjsamson53@gmail.com

Jeg tror alle mennesker har kraft

23. august 2011

Gjennom gestaltterapistudiet ble jeg oppmerksom på mitt menneskesyn:

Jeg tror at alle mennesker kan reise seg igjen og komme ut av en fastlåst situasjon. Jeg tror alle mennesker har kraft.

Jeg tror alle mennesker har et indre kompass som kan veilede dem til hva som er rett kurs når de har gått seg vill i eget liv. Noen ganger er det slik i livet at en ikke klarer å se hvor kompassnålen peker. Det kan være at kompasset aldri har vært kalibrert. Og det kan være at det er kommet dugg på kompassglasset.

Det gjorde sterkt inntrykk på meg å lese boken og å høre foredraget til Arnhild Lauveng. Hun bygget veien hun gikk på, samtidig som hun gikk på veien. Hun fikk hjelp til å finne sin kraft, og klarte med støtte fra andre og gå på sin vei, selv om veien var både smal og bratt. Arnhild Lauveng er et godt eksempel på at mennesker kan komme ut av en fastlåst situasjon.

Noen ganger forteller personer jeg møter at de sliter med lav selvtillit. Ofte handler dette om at de trenger hjelp til å finne tilbake til kraften i seg selv. Dette er både enkelt og vanskelig på samme tid.

Å kjenne på egen kraft er en kroppslig opplevelse. Å stå støtt i egen kraft er ekstra vanskelig når en opplever kriser og traumer. For å mestre den traumatiske situasjonen, stenger en ofte de kroppslige reaksjonene ute fra bevisstheten. Når en stenger ute de kroppslige reaksjoner og følelser så mister en del av seg selv. En mister da egen kraft og kjenner seg sårbar.

Men det finnes en vei tilbake til egen kraft og styrke. Denne veien kjennes ofte både smal og bratt og glatt, fordi dette er en vei vi aldri før har gått, og vi vet ikke hvor langt det er å gå. I slike stunder er en turkamerat, gode sko og varme klær, og sjokolade viktige ressurser. Balsam for sjelen kan da være venner som ser den du er, en terapeut som styrker deg , og hendelser i hverdagen som gir overskudd og glede. Veien må du gå selv, men Bjørn Eidsvåg går med deg, lover han i sangen EG SER.

Å finne tilbake til egen kraft handler om å akseptere seg selv som den en er, det handler om å erkjenne egne følelser og kroppsreaksjoner

Peter Levine, phd i psykologi og medisinsk biofysikk, forklarer at vi skal være i våre sansefornemmelser helt til de skifter karakter, fordi da kan fastlåste situasjoner slippe taket:

AS THE PERSON LEARNS TO EXPERIENCE THE PHYSICAL SENSATIONS OF THE IMMOBILITY IN THE ABSENCE OF FEAR, TRAUMA`S GRIP IS LOOSENED, AND EQUILIBRIUM IS RESTORED(LEVINE, 2010 S 68).

Ingelise Lund, spirituell psykoterapeut, er i likhet med Levine opptatt av at vi forankrer våre følelser kroppslig:

EN AF DE FAKTORER SOM ER VIGTIGE, FOR AT VI KAN FINDE VORES SANDE SELV, ER AT VI KAN RUMME ALLE EMOTIONER. DET ER KUN MULIGT AT RUMME DEM I KROPPEN. HOVEDET OG TANKERNE KAN IKKE RUMME EMOTIONER (LUND, NYHETSBREV AUGUST 2011).

Så veien frem til å bli sterkere og finne sin egen kraft går ikke gjennom tanken, men gjennom å bli venn med sine egne sansefornemmelser. En kan kun finne sin egen kraft ved å bli seg selv fullt ut.

For deg som ønsker mer kontakt med egen kraft kan en gestaltterapeut være til hjelp.

På www.ngfo.no finner du oversikt over praktiserende gestaltterapeuter i Norge.

Anbefalt lesing:

Peter A Levine (1997) Waking the tiger. Healing trauma. North Atlantic Books (Amazon.com)

Peter A Levine (2010). In an unspoken voice. How the body releases trauma and restores goodness. North Atlantic Books (Bokkilden.no)

Ingelise Lund er med jevne mellomrom i Norge og har kurs om traumer. Du kan lese mer om henne og hennes kurser på wwww.ingeliselund.dk.Hennes nyhetsbrev for august 2011 finner du her.

Arnhild Lauveng, har hatt diagnosen schizofreni. Hun er i dag praktiserende psykolog. Takk til Arnhild Lauveng som har delt sin historie i boken: I morgen var jeg alltid en løve (Bokkilden)

Anbefalt sang:

Eidsvåg Bjørn: Eg ser

Vedavågen 23. august 2011. Hildur.

Jeg er den jeg er

9. mai 2011

Jeg kjenner på ro og forventningen når jeg skriver dagens blogg. Ute skinner solen, og det er varm vind. Det er sommer og jeg elsker sommeren, får aldri nok av sol og varme. Jeg trekker pusten dypt og tar inn det som er akkurat nå.

Nylig så jeg filmen Peaceful Warrior. Den gjorde stort inntrykk. I flere dager gikk jeg og tenkte: det er alltid mer å se i en situasjon. Filmen bygger på sanne hendelser. Den handler om en ung idrettsmann som tilfeldig kommer i kontakt med en eldre mann som lever helt i samsvar med sin erfarte virkelighet. Filmen beskriver på en nydelig og konkret måte møte mellom to ulike virkeligheter. Det gir ettertanke.

For meg handler å være den jeg er om å være glad i den jeg er. Det har vært en lang prosess å ta inn dette. Nesten som et paradigmeskifte. Jeg ønsker deg velkommen til en liten øvelse sammen med meg. Den handler om å tenke to ulike tanker og bruke noen minutter til å kjenne etter i kroppen om du kjenner forskjell når du tenker to ulike tanker. De to tankene er:

  1. Jeg kan alltid bli bedre
  2. Jeg kan det jeg kan.

Tenk også etter om det vil gi ulike konsekvenser dersom du bruker disse tankene som leveregler.

Min erfaring er at det har store konsekvenser. Jeg levde i mange år ut fra leveregelen om at jeg alltid kan forbedre noe. Etter iherdig innsats på en rekke områder oppdaget jeg en dag at uansett hva jeg gjorde så lå målet alltid litt lenger fremme. Det var alltid noe jeg ikke kunne som jeg ønsket å lære.

Jeg byttet ut min leveregel med jeg kan det jeg kan. Umiddelbart kjente jeg på en ro i kroppen. Jeg kunne hvile i meg selv. Jeg var den jeg var og kunne det jeg kunne. Dette var mitt utgangspunkt for å vokse og utvikle meg.

Filosofisk handler endringen om at jeg i stedet for å ”leve i fremtiden” – hvor fokus var hva jeg skulle bli, kunne, klare, mestre, gjøre, oppnå, osv, så ble utgangspunktet den jeg var i dag. Like ofte som jeg var på veg til fremtiden, var jeg på veg bort fra nåtiden. Jeg var da på veg bort fra den jeg var, og fikk av den grunn naturlig nok aldri ro. Når jeg skiftet min leveregel til jeg kan det jeg kan, fikk jeg en dyp ro over meg. Jeg var perfekt som jeg var. Jeg ble hel, fordi det var ikke noe som manglet. Dette er en viktig oppdagelse. Jeg var den jeg var, og kunne det jeg kunne.

Oppdagelsen min har klare paralleller til tema i filmen Peaceful Warrior. I likhet med filemens hovedperson strevde også jeg med å forstå fullt ut hva det innebar å leve i den erfarte virkeligheten. Filmen anbefales på det varmeste.

Vedavågen 9. mai 2011. Hildur.

Det som er, er perfekt

9. mars 2011

Jeg har erfart at det å akseptere det som er sammen med klienter skaper utvikling og vekst. De første gangene jeg erfarte dette var jeg gruppeleder i en selvhjelpsgruppe for overgrepsutsatte. Jeg var ny og uerfaren, og var av den grunn tilbakeholden. Jeg husker at jeg strevde med min leder rolle: jeg burde jo gjøre noe. Jeg forstod ikke at den relasjonen jeg skapte sammen deltakerne inneholdt den støtte de trengte. Tilbakemeldingen fra gruppedeltakerne var at de satte pris på at jeg var tilstedet, lyttet og tok dem på alvor. De opplevde det befriende at det ikke var noen form ”terapi” de ble utsatt for (les: krav til endring). De fortalte om sine erfaringer og fikk aksept fra gruppen for at slik var det. Den gang var jeg ikke oppmerksom nok på hva som egentlig skjedde. Jeg praktiserte holdningen: det som er, er perfekt (helt ureflektert fra min side).

Å tenke at det som er, er perfekt , er en annerledes måte å tenke på som terapeut. For meg er det en god måte å tenke på. Jeg opplevde stor ro når jeg forstod dette. Jeg hadde da i flere år arbeidet med meg selv. Jeg hadde lært masse selvutvikling. Men det var aldri bra nok. Det var alltid noe mer jeg kunne utvikle, lære, gjøre…. John Stevens sier at forsøk på å endre seg selv er en form for manipulasjon som skaper et skille mellom en del som av deg som ønsker endring og en del av deg som motsetter deg endring. Prisen kan være usikkerhet, forvirring og indre konflikt.

Å tenke at det som er, er perfekt, handler om å aksepterte det som er. Det handler også om å akseptere seg selv. Være glad i seg selv. Ta seg selv på alvor. Være sin egen venn. Lytte mer til seg selv enn til andre. Bli mer av den en er.

Gjennom å studere gestaltterapi fikk jeg en teoretisk plattform for denne tenkningen i terapirommet.

  • Klientens situasjon er perfekt som den er1
  • Det eneste som trengs er å se det som er2
  • Awareness er nok i seg selv3

Awareness betyr å være oppmerksom på hva som skjer med deg (tanker, følelser og kropp), og hva du gjør, føler, planlegger, en form for introspeksjon en spontan4. Denne tenkningen har røtter til den zen-buddisme, som er en av gestaltterapiens grunnpilarer.

Du lurer kanskje på hvorfor mennesker trenger terapi dersom mennesket er perfekt som det er. I gestaltterapien ser en på problemer og vansker i livet som en del av en naturlig utvikling. Her blir det normale å være i utvikling. Vi tror at menneskets har mulighet for å vokse og utvikle seg hele livet. Og at de har den kunnskap de trenger for å finne frem til hva som er sant eller viktig for dem. Terapeutens rolle blir da å hjelpe klienten til å synliggjøre denne kunnskapen. En slik synliggjøring handler både om å styrke menneskets ressurser og hjelpe klienten til å bli oppmerksom på mulige hindringer. Hindringer kan være at en har motstridende behov. I slike situasjoner er det lett å bli stående fast.

På gestaltspråket heter det å stå fast: impasse. En impasse betyr en blindvei, en situasjon en ikke kan flykte fra5. En befinner seg i en situasjon hvor en ikke kommer videre. Utviklingen har stoppet opp. I slike situasjoner kan det være en støtte å ha noen en kan sortere tankene med …

Vedavågen 9. mars 2011. Hildur.

Kilder:

1 Enright, J. (1980). Enlightening gestalt. Waking up from the nightmare. Mill Valley: Pro Telos.
2 Kapleau, R. P. (1980/2000). The three pillars of zen: Anchor books.
3 Naranjo, C. (1993/2007). Gestalt Therapy. The attitude & practice of an atheoretical experientialism. . Wales, Uk: Crown House Publishing.
4 Perls, F., Hefferline, R. F., & Goodman, P. (1951/2006). Gestalt therapy. Excitement and growth in the human personality. London: Souvenir press.
5 Jørstad, S. Notat om endringsmodeller med impasse.

Noen tanker om forståelse og holdninger i møte med klienter

17. desember 2010

Utvikling av forståelse skjer ofte på samme måte som å gå opp en trapp. Forståelsen utvikles trinnvis. Andre ganger vil ny innsikt endre forståelsen fullstendig. Det er som å gå inn en dør hvor en helt ny verden åpner seg. Jeg har selv vært så heldig at jeg har opplevd flere store omveltninger i min egen forståelse. Jeg vil dele en av mine faglige omveltninger i denne bloggen.

Omveltningen skjedde når jeg gikk på min gestaltveileder utdanning. En ny dør ble åpnet. Jeg ble den gang oppmerksom på forholdet mellom kropp, følelse og tanke. Jeg erfarte at ved å arbeide med tanke eller følelse endret mine kroppslige reaksjoner seg. Den gang gikk jeg rundt med en stor klump i magen. Det jeg bar på var ubearbeidet materiale i forbindelse med en skilsmisse. Ved å ta mine kropplige reaksjoner på alvor ble jeg oppmerksom på hva klumpen inneholdt av følelser og tanker, og gradvis så skrumpet den inn og ble borte.

Noen år senere videreutviklet jeg denne forståelsen. Jeg gikk opp et trappetrinn. Jeg leste Anna Luise Kirkengens avhandling om sammenhengen mellom traumer i livet og senere helseproblemer. Hun fant at de reaksjoner personer opplever ofte har en naturlig forklaring, som først blir forståelig for personen selv og terapeuten når en kjenner til den hendelse som har medvirket til reaksjonen. Kirkengen viser i avhandlingen en rekke eksempler på slike sammenhenger. Etter å ha hennes avhandling som er rik på eksempler forstod jeg noe nytt. For meg innebar dette et paradigmeskifte. Jeg forstod at klienters reaksjoner ofte er normale reaksjoner på en unormal eller vond hendelse. Dette innebærer at det er normalt å reagere psykisk når en utsettes for belastende og krenkende situasjoner.

Gjennom gestaltterapi gikk jeg opp enda et trappetrinn på min forståelse. Jeg fikk her teoretisk forankring og redskaper til å arbeide med forholdet mellom kropp, tanke og følelse. Gjennom egen praksis har jeg erfart hvor nyttig denne tilnærmingen kan være for klienter. I gestaltterapi tenker vi at personer kjenner til det de trenger å vite. Terapeuten skal hjelpe dem å finne frem til denne kunnskapen. Derfor handler gestaltterapi om å øke oppmerksomheten på det som er i situasjoner. Gjennom å øke oppmerksomheten på forhold som medvirker til uro eller smerter kan en hjelpe klienten til å forstå mer av egen situasjon.

Gestaltterapien har ikke som mål at klienten skal endre seg. Målet i gestaltterapi er at klienten skal bli mer av seg selv. Det er på denne måten vekst og utvikling skjer. Endringsteorien i gestaltterapi kalles for paradoksal. Dette gjør den fordi en tror at endring skjer når en erkjenner det som er, og ikke når en forsøker å leve i samsvar med noe en ikke er. Synes du dette høres rart ut. Det gjorde jeg første gang jeg hørte om det. Skeptikeren i meg våknet. Jeg tvilte faktisk på om det kunne være tilfelle – det hørtes for enkelt ut.

Hvordan en forstår klientens problemer har avgjørende betydning når en møter klienter som strever med skam. Dersom holdningen til dem er at de er psykisk syke (les: unormale), kan dette skape forvirring. For samtidig som en styrker deres selvfølelse, kan en påføre dem skam ved og indirekte si at noe var galt hos dem som burde fikses. En kan også påføre dem skyld ved å ha forventninger om endring.

I gestaltterapien blir denne holdningen spissformulert: det som er, er perfekt. Dette betyr ikke at alt i livet er perfekt. Det som er perfekt er at klienten har den kunnskap de trenger. Det som er, er nok. Det er den beste kunnskap en har hatt som har ført dem dit en er i dag.

For deg som har lyst å lese mer om forholdet mellom krenkelse og helse: Hvordan krenkede barn blir syke voksne (Bokkilden)

For fagfolk som arbeider med psykoterapi anbefales varmt Inscribed Bodies (Bokkilden)

For deg som er filosofisk interessert anbefales Zen : Its history and Teachings (Amazon.com)

Vedavågen den 17. des 2010. Hildur

Livskraft

20. november 2010

Livskraft er et godt ord. Det inneholder kraft og styrke. Men opplevelsen av livskraft kan svinge. Noen ganger opplever jeg meg sterk og modig. Da er det lett å være meg. Jeg kan gjøre mange ting uten å ta hensyn til at jeg bruker krefter. Andre ganger er jeg svak og kraftløs. Da må jeg passe på at jeg ikke ”bruker opp” kreftene.

Noen år tilbake ”møtte jeg veggen”. Jeg hadde da ingen krefter. Var trett og sliten uavhengig av om jeg sov mye eller lite. Noen ganger skjer rare ting som er vanskelige å forklare. Tilfeldigheter eller ikke tilfeldigheter – uansett for meg et vendepunkt. Jeg var syk og sykmeldt og fylte dagene med å lese og å se film. Jeg leste flere bøker samtidig – egentlig svært ulike bøker. En bok skrevet av presten Helge Hognestad, en bok skrevet av psykologen Wayne Dyer (elev av Maslow) og en bok skrevet av immunologen Sanna Ehdin. Det tema de alle tre skrev om var betydningen av livskraft.

Jeg ble oppmerksom på at jeg selv hadde ”lave energier”. Dette kunne jeg gjøre noe med (alle som vil kan egentlig det). Jeg begynte å arbeide for å øke livskraften min. Spørsmålene var mange: hvordan skulle jeg gjøre det, hva skulle jeg gjøre, ville det virke, hvem kunne hjelpe meg, hvor lang tid ville det gå før jeg opplevde virkning, ville det hjelpe meg ut av sykdommen og tilbake i jobb?

I dag tenker jeg på min livskraft som en motor som blir drevet av et batteri som lades med solcellepanel. Bruk av motoren tapper batteriet. Dersom en ikke lader batteriet går det tomt og motoren slutter å virke. Det var dette som skjedde i kroppen min. Kroppen min sluttet å virke på den normale måten.

Jeg vil i denne bloggen dele noen av mine erfaringer om hvordan en selv kan øke eller miste sin livskraft.

  1. Meditasjon. En måte å meditere på er å sitte i lotus og forsøke å ikke tenke. Dette har aldri fungert for meg. For meg er meditasjon å være tilstedet i situasjonen fullt ut, uavhengig av hva jeg gjør. Jeg klarer dette når jeg hører cd (gjerne meditasjonscd), når jeg beveger meg til musikk, når jeg sitter ute i naturen med en kopp kaffe, eller ligger på benken/i solen, er på sjøen….. 


    Andre jeg kjenner mediterer når de vasker bilen, vasker opp, fisker, strikker…..

    Etter hvert ble jeg oppmerksom på at jeg kan meditere på jobben, sammen med venner, når jeg kjører bil (husk at meditasjon er å være fullt tilstede i den situasjon jeg er)…

  2. Yoga – rolige bøy og strekk øvelser. Dersom du ikke har tålmodighet til å gjøre slike øvelser på egen hånd, kan jeg anbefale de fem tibetanske ritene. Jeg gjorde disse øvelsene hver dag i 2 år, og jeg ble enormt sterk fysisk og psykisk. Boken til Audun Myskja omtaler disse og andre øvelser. Boken heter: Finn din egen kraft og anbefales til deg som ønsker å gjøre noe selv for å øke livskraften din.

  3. Qigong – dette er rolige øvelser som utføres når kroppen er i en avslappet tilstand. Fordi en har fokus på øvelsen en utfører – får en meditert samtidig.

  4. Pusteøvelser. Være oppmerksom på hvordan du puster, tell like mange ganger på innpust som på utpust, for eksempel tell til fire på innpust og tell til fire på utpust, veksle mellom høyre og venstre nesebok, pust inn høyre nesebor, pust ut venstre, pust inn venstre nesebok – pust ut høyre. Rekken av pusteøvelser en uendelig.

  5. Dyrk hobbyene dine. Bruk tid på sang, dans (liker godt fridans), maling, fotografering og skriving som kilde til energipåfyll og/eller meditasjon. Gå tur i naturen (uten musikk på øret), bruk gjerne ski, sykkel, men ikke hast av gårde.

  6. Kvalitetstid – dette er tid som du bruker på deg selv. Stopp opp og kjenn etter hva som skjer i livet ditt. Hva gir energi og hva tar energi. Hvordan bygger du opp energien din?

  7. Maten vi spiser. Legg merke til hva som skjer med deg når du spiser ulik mat. Hvordan reagerer kroppen din? Lenge mett? Raskt sulten? Trett? Opplagt? Hvis en energimangel skyldes mangel på næringsstoffer kan en ikke trene seg frisk, da må en spise seg frisk.

  8. For mange oppgaver på en gang. Noen ganger er alle oppgaver vi bruker tid på kjekke. Jeg har erfart at selv om jeg trives med det jeg gjør kan summen bli energitapping. Jeg kan lett miste kontakten med meg selv i slike situasjoner.

  9. Tanker kan tappe energi. Noen ganger blir en fanget i negative tankemønstre. Dette tapper energi.

  10. Familie og venner. Noen personer gjør oss sterke, andre personer kan tappe oss for krefter. Legg merke til hvem som du bygger energi sammen med og øk tiden sammen med dem.

  11. Gjør mer av det som er bra for deg. Det som gjør at du trives. Det som setter deg i flow. Det som gjør deg glad. Det som får deg til å le. Nyt livet – elsk det!!!!

  12. Bruk tiden på det som er viktig for deg. Bytt ut ting som må, bør og skal med noe du VIL gjøre.

  13. Ikke gjøre noe. Noen ganger er det nok å ”skru av tempo” en kort periode og hvile seg. Når jeg er fysisk utkjørt er det nok med noen timers hvil. Men dersom jeg har utfordringer jeg tenker mye på, trenger jeg også å rydde i tankene og bli oppmerksom på følelsene. Jeg må ”skru av tankene” for å klare å slappe av….

  14. Husk at endring skjer over tid, velg ut en endring du har lyst å gjøre i livet ditt og gjør det. Å tenke at en vil gjøre noe, og ikke gjøre det, tapper energi. Skal du bygge energi må du handle.

Bør en oppsøke terapeut når en mangler livskraft?

Skal du øke din livskraft må du selv gjøre noe for at dette skal skje. En terapeut kan hjelpe deg å finne frem til hvordan du kan gjøre dette, men innsatsen må du gjøre selv.

Gestaltterapeuter kan hjelpe deg til å bli oppmerksom på hva som tar og gir energi i livet ditt. Du kan få hjelp til å øke energiene dine gjennom at du får bearbeidet og lagt bort uferdige situasjoner som tar krefter, og gjennom at du får arbeidet med egne tanker og følelser. Gjennom å gi oppmerksomhet til den situasjon du står i, kan nye muligheter dukke frem. På nettsiden til Norsk Gestaltterapeut Forening finner du oversikt over praktiserende gestaltterapeuter.

Healer Helga Kvamme forklarer healing på denne måten: Healing handler om energi. De fleste healere mener at tanker, følelser, og spenninger påvirker kroppen og dermed også helse og livskvalitet. Healere kan ”merke” ubalanser i energibaner (meridianer), energisentre (chakra) og energikroppen som ligger utenfor den fysiske kroppen (aura). Healeren kan ”berøre” denne energien for å løse opp i blokkeringer og dermed sette i gang kroppens egen selvhelbredelses prosess.

Min egen erfaring med healing er at denne metoden er meget virksom, og at healing kan på samme måte som gestaltterapi sette i gang en endringsprosess. Les mer på www.healingsenter.no

Familiekonstellatør Tove Virata Bråten forklarer familiekonstellasjon på denne måten: Bert Hellinger som utviklet metoden, oppdaget i sin praksis som psykoterapeut at klienter kan påvirkes av situasjoner og hendelser i familiesystemet som kan gå generasjoner tilbake. Noe som betyr at forhold i tidligere generasjoner kan påvirke klienten på et ubevisst nivå. Gjennom konstellasjonsarbeid kan disse forholdene komme fram i lyset og energien som har vært låst i systemet blir frigitt og personen kan få økt livskraft. F. eks. kan man føle en stor sorg, som man ikke har noen forklaring på i forhold til hendelser i eget liv. En konstellasjon kan vise at denne sorgen er noe som er blitt fortrengt og dermed har forblitt ubearbeidet i tidligere generasjoner. Med andre ord er man blitt innviklet i en annen person som man bærer sorgen for. Vil du vite mer se www.hellinger.no

Selv har jeg deltatt i flere familiekonstellasjoner, og er like imponert hver gang over hvordan denne metoden gir økt innsikt i det tema som undersøkes. Familiekonstellasjon bygger i likhet med gestaltterapi på fenomenologisk metode. Fenomenologi betyr læren om det som er.

Ønsker deg masse masse lykke til med arbeidet for å øke energiene dine!!!!!!!!!

Vedavågen den 20. nov 2010. Hildur